Relasjonell lagkvalitet - hva er det?

De fleste lag eller team når ikke sitt potensial og ender med å samarbeide på temmelig mekaniske måter.
I den nye boka til Jan Spurkeland (universitetsforlaget 2023) forteller Jan hvordan lag kan smeltes sammen til en organisme som kan løse målrettete oppgaver på en effektiv og god måte, til glede for både medlemmene, organisasjonen og omgivelsene. Sentralt i dette arbeidet er relasjonene mellom lagmedlemmene. Relasjoner som enten kan tappe eller tilføre laget energi.

Relasjonell lagkvalitet henvender seg til alle som jobber med eller i lag, enten det er innenfor privat eller offentlig virksomhet, idrett eller frivillige organisasjoner.

La oss høre hva forfatterens selv tenker om boka!

- Jan Spurkeland, bok nr 6 om ulike sider ved relasjonell ledelse, hva er bakgrunnen for den nye boka.

-  Etter å ha skrevet om stoffet i et individuelt- og i et ledelsesperspektiv var det i mitt hode noe som manglet. Dersom vi greier å sette enkeltindividene i stand til å relasjonelt fungere sammen i et lag, vil vi som felleskap kunne utløse en ny dimensjon av energi. Det er aldri blitt skikkelig beskrevet tidligere, så da tenkte jeg, det må jeg gjøre.

-  Du har brukt 3 år på å skrive boka, - det er en lang prosess?

-  Ja, det kan du saktens si. Jeg har brukt et helt voksenliv på å formidle relasjonskompetanse og relasjonsledelse. Det å sette dette sammen i en lagskontekst viste seg å være krevende fordi det allerede mellom to mennesker er krevende å jobbe med relasjoner, og det å gjøre dette med en gruppe mennesker på tre eller flere er ekstremt komplisert .Du må huske på at mellom 10 mennesker er det 45 relasjoner .

-  I Norge snakker vi om «lag» eller «team», hva er egentlig din definisjon på en gruppe mennesker som skal jobbe og prestere sammen?
Definisjonen på et lag er: En relasjonell union med minst tre mennesker som har organismekvalitet

-  I den nye boka bruker jeg lag som synonym med det engelske ordet «team». Det innebærer at laget har en målrettet sammensetning og en indre sjel som skiller det fra grupper og organisatoriske enheter. «Lagets sjel» består av den mellommenneskelige kvaliteten og en fastere organisme som gjør tilknytningene sterkere og mer forpliktende…., svarer Jan i det han trekker pusten i iveren etter å beskrive sin nye bok.

-  …beklager avbrytelsen Jan, men finnes det ikke allerede nok teorier om hva som er gode lag og hvordan lede lag?

-  Etter å ha jobbet i og med store organisasjoner  med lagutvikling og sett og prøvd ulike teorier har jeg mer og mer sett begrensninger i disse tilnærmingene…. De er oftest logiske konstruksjoner som ikke håndterer det relasjonspsykologiske mellomrommet vårt.

-  …så da laget du din egen teori her også?

-  ….ja på sett og vis har jeg følt det nødvendig fordi mennesker ikke er systemer og rollebskrivelser. Vi er ikke forutsigbare tekniske innretninger som uten videre kan kobles sammen og oppnå resultater. Det relasjonelle samspillets store potensiale må ta hensyn til alle de usynlige med- og motkreftene som jobber i og mellom menneskene i laget…

(Nå har Jan snakket seg skikkelig varm og mitt neste spørsmål må bare vente da Jan fortsetter…)

-  …vi må trenge inn i energibølger og finne frekvensene som kommuniserer mellom samarbeidende mennesker - uten det er det bare administrative teorier uten virkning. Veien fram til resultater er ikke rettlinjet - den må spesialdesignes for hver medlem og hvert lag.

-  …men er det ikke slik lag fungerer i dag, Jan?

- Nei, min påstand er at de fleste lederlag, eller andre lag, ikke har høy lagkvalitet slik jeg definerer det. De fungerer kun som en gruppe kompetente mennesker som møtes regelmessig  omkring en saksgang eller en oppgave. I de fleste grupper mangler de relasjonelle tilknytningene profesjonell utvikling, og de psykologiske, mellommenneskelige styrkene er overlatt til «naturens kjemi». Da kan det skje at faglig dyktige folk motarbeider hverandre.

-  Du bruker et utrykk som «relasjonell synergi», kan du beskrive det?

-  Det betyr den ekstra energien som oppstår i en positiv relasjon. Enkelt framstilt kan vi si at 1+1+R =3 fordi relasjonen utgjør en egen faktor. Hensikten med begrepet er å flytte gamle grenser og åpne for mer avanserte former for vurdering av lagkvalitet - derav begrepet «Relasjonell synergi». Vi må i større grad ha fokus på lagets relasjonelle robusthet og slitestyrke. Vi må rett og slett se på lagets relasjonelle kapital - summen av positive relasjonskvaliteter i laget og gjennom dette gjøre laget mer relasjonelt robust.

-  Jeg har hatt gleden av å lese boka , Jan. Selv om den er så fersk at trykksverten akkurat har tørket, har du slik jeg tolker det, lansert en «sjette lagkvalitet», stemmer det?

-  Det stemmer! Tradisjonelt i lagutvikling snakker vi om rett kompetanse, rett lagsystem, rette mål, rett ledelse og rett mental trening. Nå må vi ta en neste trinn, og det er grunnlaget for det jeg kaller «den sjette lagkvaliteten - de relasjonelle synergiene».

-  I boka har du stilt tre spørsmål som må besvares for å perfeksjonere lagbygging?

-  Ja, for å kartlegge den sjette lagkvaliteten må vi besvare disse spørsmålene:

1. Hvordan få laget til å smelte sammen til en samarbeidende organisme?

2. Hvordan få tak i de kraftfeltene (synergiene) som finnes mellom menneskene på laget?

3. Hvilke prosesser kan gjennomføres for å utløse disse kreftene?

Har vi svarene på dette kan vi starte jobben,  smiler Jan!

-  Takk for praten Jan. Nå håper jeg at leserne der ute har lyst til å dypdykke i din sjette bok - «Relasjonell lagkvalitet». Jeg kjenner i alle fall at jeg er fylt av energi for å lese den for andre gang og starte å praktisere dette.

- Takk for praten, smiler Jan, på teams fra vakre Madeira!